Arknights: Endfield Oversikt - Spill, karakterer, mekanikk og førsteinntrykk

Arknights: Endfield er et nytt ARPG med fabrikksimuleringselementer fra Hypergryph og utgitt av Gryphline. Prosjektet har allerede blitt en seriøs utfordrer i gacha-sjangeren, og skiller seg ut fra konkurrentene ikke bare med sin godt utformede sci-fi-verden, men også med sin vanedannende basebygging og automatiseringsmekanikk. Etter å ha tilbrakt rundt tjue timer med spillet, innså jeg at "Endministrating" er langt mer enn bare et rutinemessig daglig slit. Spillet motiverer deg hele tiden til å fortsette - til å avdekke karakterhemmeligheter, jobbe med oppgraderinger og dykke ned i et virkelig dypt gameplay. Så, uten videre, la oss hoppe inn i vår tidlige anmeldelse av Arknights: Endfield.

Arknights: Endfield Gameplay

I Arknights: Endfield går vi inn i skoene til Endministrator (eller bare "Endmin") - en legendarisk leder som har våknet opp etter en ti år lang "dvale". Som så ofte før er det hukommelsestap som gjør at vi må gjenoppdage hvem vi er og finne ut hvordan vi skal overleve på den barske månen Talos-II.

Spillets premiss er virkelig spennende, selv om jeg bør advare deg - du trenger litt tålmodighet i starten. Spillet slår oss med tonnevis av tekst og dialog med en gang, og tempoet kan føles litt hakkete til tider. Men hvis du klarer å komme deg gjennom denne lange introduksjonen, venter en fantastisk verden. Vi skal kjempe mot "Blight" og avverge alle slags fiender: fra stilige skinnkledde marodører til groteske mutanter og Aggeloi - mytiske skapninger som ser ut som fotomodeller, men som i virkeligheten er livsfarlige.

Utforskning og kamp i Arknights: Endfield

Spillets kjerne dreier seg om toktene våre til planetens overflate. Sammen med en gruppe på fire operatører skal vi utforske ulike steder, og her er hva som venter oss:

• Rydding og plyndring: Vi skal kjempe oss gjennom fiendtlige bakholdsangrep, samle verdifullt bytte og låse opp nye områder på kartet.
• Gåter: For å være ærlig er de litt enkle enn så lenge. For det meste handler det om å finne og trykke på et par knapper for å komme videre. Men for meg er ikke det nødvendigvis en dårlig ting - jeg er ikke en fan av å sitte og klø meg i hodet over et puslespill i en halvtime eller mer.
• Prangende kamper: Det er her den virkelige moroa begynner. Kampene føles "knasende" og slagkraftige, og hvert slag har fysisk tyngde. Selv om du ved et uhell trykker på feil knapp, får den visuelle stilen det til å se ut som et kult spesialtrekk.

I begynnelsen av reisen består teamet kun av historiefigurer: den tause, maskerte Endmin, den godhjertede Perlica og den temperamentsfulle Chen Qianyu. Senere får vi selvfølgelig prøve lykken med "gachaen" for å trekke til oss noen mer unike. Alt dette utspiller seg mot et bakteppe av fantastiske cyberpunk-landskap som det er lett å gå seg vill i i timevis.

Base og økonomi: Vi bygger vår egen "minifabrikk"

Det som skiller Endfield fra mobilspillene vi er vant til, er fokuset på konstruksjon og automatisering. Vi løper ikke bare rundt og svinger sverd; vi utvikler ryddete soner med fabrikker og setter opp transportbånd. Dette gjør spillet til et slags "Factorio for anime-fans", og det er virkelig engasjerende å finne ut av disse produksjonskjedene.

Du må imidlertid være forberedt på at spillet har en svimlende mengde forskjellige valutaer. Dette har blitt en "stift" i sjangeren, og vi må navigere oss gjennom dem alle:

• Gacha: Bruke ressurser for å få kule figurer eller våpen.
• Battle Pass: For de som ønsker å øke fremgangen og få ekstra fordeler for penger.
• Oppgraderinger: En million menyer hvor vi kan oppgradere basen og krigerne våre.

Så langt har jeg ikke lagt merke til at spillet strengt tatt krever donasjoner. De tidlige stadiene er ganske luftige og kan fullføres uten å bruke en krone. Men slik jeg kjenner denne typen prosjekter, vil bare tiden vise om vi møter en "vanskelighetsgradsmur" om en måned eller to. Foreløpig er det imidlertid utrolig vanedannende å utforske verden og bygge basen!

Finnes det kryssspill i Arknights: Endfield?

Utviklerne har bestemt seg for ikke å begrense valgene våre: Arknights: Endfield er tilgjengelig på PC, PS5, samt mobile enheter som kjører iOS og Android. Dette er fantastiske nyheter, ettersom vi kan begynne å sette opp basen vår hjemme foran en skjerm eller TV, og deretter fortsette å samle ressurser eller øke nivået på karakterene mens vi er på farten via smarttelefonen. Alt tyder på en sømløs opplevelse på tvers av plattformer, slik at Talos-II alltid er lett tilgjengelig, uansett hvilken enhet du foretrekker å spille på.

Arknights: Endfield Character Quality - Trangen til å trekke dem alle

I Arknights: Endfield har utviklerne hos Hypergryph nok en gang bevist at de er mestere på stil. Selv om starttroppen din føles tilstrekkelig til å begynne med, vil karaktersystemet raskt få deg til å ta en mye nærmere titt på vaktlisten. Og det handler ikke bare om statistikken - det handler om det utrolige detaljnivået som er lagt inn i hver eneste helt.

Ta Estella, for eksempel - en bedårende kriger i lue. Hennes nonchalante utstråling og elegante techwear-antrekk er umiddelbart minneverdig. Eller se på Da Pan, en evig sulten panda i skinnjakke. Han føles mer som en godmodig "pappa" enn en barsk fighter, og det er slike kontraster som gjør at karakterene føles levende.

Selv om du ikke har tenkt å bruke ekte penger på valuta, må du innrømme at skaperne har lagt hjerte og sjel i hver eneste helt. Deres unike design, kombinert med skarpe og karakteristiske replikker, gjør at du blir genuint interessert i historien til hver nye operatør som slutter seg til teamet ditt.

Arknights: Endfield Konklusjon

Alt i alt ser spillet utrolig solid ut og holder stand mot konkurrentene. Det har alt: nye mekanikker, levende karakterer og et spennende plot som jeg tror vil utvikle seg til noe virkelig episk over tid.

Selvfølgelig ser vi fortsatt på et gacha-spill der alle velger sin egen vei: enten "waifu-gaming" (å spille med dem du liker visuelt) eller å bygge den kraftigste troppen som mulig for å rydde avansert innhold. For å være rettferdig, henvender Endfield seg perfekt til begge stiler. Utviklerne har gjort en fantastisk jobb med karakterdesign, og gitt alle en unik personlighet og stil.

Samtidig har balansen ikke blitt helt oversett, selv om det som forventet er litt "skjelven" i versjon 1.0 - noen helter har blitt innstilt med enorme skadetall. For eksempel er Lävatein for tiden den mest omtalte karakteren. Hun tilhører Heat-elementet og brenner bokstavelig talt alt på skjermen. Hennes ultimate konverterer grunnleggende angrep til varmelasere som utraderer hele mobber på få sekunder. Hvis du er ute etter ren, rå skade, er Lävatein din førsteprioritet.

Og det er bare å skrape i overflaten. Jeg kan bare forestille meg hvor mange andre overmektige kombinasjoner og helter som er gjemt dypt inne i listen. Men siden spillet ikke er designet for et konkurranseformat (PvP), er tilstedeværelsen av slike "OP"-figurer mer en fordel enn en ulempe. Det gjør at vi kan nyte spektakulære kamper uten å bekymre oss for mye om de strenge begrensningene i metaen.